Meny Lukk

Historie

Golia Tennisklubb (GTK) ble stiftet den 19. april 1934. Stiftelsesmøtet var på Østensjø skole og det tegnet seg 25 medlemmer. Kontingenten var kr 5 for seniorer og kr 2,25 for ungdom.

Tennisanlegget er eldre enn GTK. De eldste banene som ligger mot Dalbakkveien ble bygd av et aksjeselskap i 1932-1933. Aksjene i dette selskapet var eid av ingeniør Neegaard, arkitekt Skraastad og gårdbruker Skappel.

Den første oppgaven for det nye styret i GTK var å komme til enighet med aksjeselskapet om disponering av banene. Det ble vurdert både å leie og å kjøpe banene. Leieprisen skulle i så fall være kr 800 per bane. Det ble imidlertid vedtatt å kjøpe banene i 1935. Prisen var kr 11 000, og banene ble overtatt per 1. mai 1935. Av en eller annen grunn ble ikke overdragelsen tinglyst før i 1946.

Bildet viser det gamle klubbhuset slik det lå innerst i Dalbakkveien da det var en blindvei.
(kilde: oslobilder.no)

GTK har alltid hatt sine medlemmer rekruttert fra nærmiljøet. I 1936 hadde klubben 62 medlemmer. I dette året begynte planleggingen av å bygge nytt klubbhus, og dette ble fullført i 1939. Tomten til klubbhuset ble leid av gårdbruker Skappel, og ble anlagt i enden av Dalbakkveien som den gang var blindvei. For å få kommunal tillatelse til å plassere klubbhuset der, måtte både grunneier og klubben gi en erklæring om at klubbhuset ville bli fjernet dersom det skulle sperre for kommunale planer for området. Allerede på den tiden ble det arbeidet med planer om vei på «Skappeljordet».

For å øke interessen for tennis, arbeidet Aker kommune med å anlegge flere tennisbaner i distriktet. Det forelå konkrete planer om tennisbaner i Skøyenparken, der hvor lekeplassen ned mot Thygesons vei ligger i dag. Da disse planene kolliderte med planer om lekeplass, ble det istedenfor anlagt en tennisbane ved Golia T-banestasjon, på hjørnet Goliaveien/Låveveien. GTK inngikk en leieavtale med Aker kommune og overtok driftsansvaret og bruken av banen i 1938. Det viste seg imidlertid at det var urasjonelt å ha baner liggende spredt. Dessuten var miljøet i klubben konsentrert rundt klubbhuset i Dalbakkveien. GTKs ansvar for denne tennisbanen opphørte i 1958.

Når det gjelder GTKs situasjon under krigen siteres følgende fra møteprotokollen fra styremøte den 15. april 1942: «Formannen refererte brev fra idrettsføreren 14.2-42 hvori meddeles at klubben er oppløst i henhold til konst. Statsråd Stangs forordning av 20. mai 1941. Formannen refererte konferanse hvortil han var innkalt, hos teknisk rådmann i Aker, hvor han ble pålagt å levere inn klubbens arkiv uavkortet innen 16.4-42 kl. 17.» I den forbindelse ble det i styreprotokollen satt opp en inventarliste over alt klubben eide, inklusive 2 tennisbaner og 1 klubbhus. Da freden kom var derfor anlegget i meget dårlig forfatning. Mesteparten av arbeidet for å få satt i stand anlegget ble gjort på dugnad, og anlegget ble gjenåpnet den 11. april 1946. Klubben hadde da 95 medlemmer.

I 1950-årene ble det vurdert om klubben skulle utvide med ytterligere 2 baner, men økonomien tillot ikke dette. I begynnelsen av 1960-årene var aktiviteten lav, så lav at det kom forespørsel fra en person som ønsket å kjøpe anlegget for å bygge bolig på tomten. Rekrutteringsgrunnlaget for klubben ble endret i forbindelse med utbyggingen av Søndre Skøyen Gård i midten av 1960-tallet.

På grunn av den økte rekrutteringen ble det besluttet å øke banekapasiteten med 2 nye baner. Disse ble ferdige i 1975, etter at medlemmene hadde nedlagt et meget betydelig dugnadsarbeid. Anleggsmaskiner ble lånt og mesteparten av grunnarbeidet ble gjort på dugnad. Anleggelsen av selve banedekket og oppsetting av gjerde ble satt bort.

Klubbhuset lå midt i forlengelsen av Dalbakkveien, og måtte flyttes. Flyttingen skjedde ved hjelp av en mobil heisekran, men det gamle klubbhuset ble aldri seg selv etter flyttingen. Som følge av den harde medfart klubbhuset hadde fått ved flyttingen, var det påkrevet med nytt klubbhus og dette sto ferdig i 1976. Alt arbeidet med klubbhuset ble også gjort på dugnad.

Tennisbobla en dag i februar 2019
Foto av: Kjetil Ree

Mange medlemmer leide timer for innendørstennis om vinteren. Med den aktivitet klubben hadde fått, var det grunnlag for en egen innendørshall. Tennisbobla sto ferdig i 1976 og er en gummihall som holdes oppe via lufttrykket. Den opprinnelige bobla ble byttet ut i 1996. GTKs tennisboble var den første ikke-permanente innendørshall som fikk støtte fra STUI. Klubben har bare tillatelse til å ha bobla oppe fra slutten av september til slutten av april.

Kilde: Store Norske Leksikon

Rent sportslig er GTK en utpreget breddeklubb med mål om å være et samlingspunkt i lokalmiljøet. Klubben ønsker at flest mulig i nærområdet skal finne glede i tennis, spille mer tennis og spille tennis livet ut. Miljøet skal være et trygt sted for utvikling og mestring, hvor alle føler seg velkomne til å spille tennis hele året, inne og ute, uansett alder, ambisjons- og ferdighetsnivå. 

Til tross for dette var klubben på 2010-tallet tidvis i elitedivisjonen for lag. Klubben har hatt norgesmestre for yngre juniorer, norgesmester for old-boys samt en spiller som har spilt på landslaget. Bronselagets legendariske fotballkeeper fra OL i 1936, Henry «Tippen» Johansen fikk Ekebergs Ærespris i 1938, og hans spill og resultater som tennisspiller i GTK var den ene av de nødvendige idrettsgrenene i tillegg til fotball.

GTK har alltid vært en sosial klubb med andre aktiviteter i tillegg til tennis. Før krigen var det vanlig å arrangere skirenn om vinteren. Mest kjent er imidlertid den årlige tennisfesten som har vært arrangert så lenge klubben har bestått.